Gir nytt liv til metangass fra søppeldynga

I stedet for å gå tapt, gjenbrukes gasser fra det gamle deponiet på Grønmo nå som brensel i Hafslund Celsios fjernvarmenett, og bidrar til å varme 400 000 mennesker i Oslo.

Publisert:

Sist endret:

For mange Oslo-folk er Grønmo porten inn til Østmarka, en golfdestinasjon, byens beste fristed for hunden, og stedet man drar for å kildesortere avfall som ikke kan kastes hjemme.

Du visste kanskje ikke at under den store, grønne plenen, 15 til 25 meter ned, ligger det syv millioner kubikkmeter avfall? Det tilsvarer syv milliarder liter, som er nok til å fylle 35 millioner badekar (200-liters kar).

Norges største deponi

Fra 1969 til 2009 var Grønmo nemlig Norges største deponi, kanskje mest kjent som «søppeldynga» for de fleste.

Deponi var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på. I 2009 ble det derimot forbudt å levere biologisk nedbrytbart avfall til deponi i Norge, for eksempel mat-, rest- og hageavfall, papir, kartong og trevirke.

Å la avfall råtne på deponi gir nemlig mange negative konsekvenser. Vond lukt, smittefare, skadedyr, støy og båndlegging av arealer er noen av dem. Og ikke minst: lekkasjer av klimagasser som metan og karbondioksid.

Grønmo på sommeren.
Det er ikke lett å se for seg at dette grønne området var Norges største søppeldynge for bare 15 år siden. Foto: Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

En ekstra energikilde for Oslo

For selv om det er tiår siden det ble forbudt med deponi i Norge, produseres det fortsatt gasser i det gamle deponiet på Grønmo. Hvis disse ikke blir håndtert riktig, kan de skade klimaet og omgivelsene rundt.

For å forhindre farlige utslipp, og bruke gassen til noe nyttig, etablerte Oslo kommune et oppsamlingsanlegg for deponigass og la en gassledning fra Grønmo til Hafslund Celsios energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud.

Foto av driftsleder i Hafslund Celsio, Anders Norling.

– Ved å transportere farlig gass fra Grønmo til anlegget vårt, løser vi ikke bare et utslippsproblem, vi får også en ekstra energikilde til byens fjernvarmenett.

Anders Norling, leder drift i Hafslund Celsio

– I stedet for å kun destruere gassen ved at den brennes på Grønmo, bruker vi den til å produsere opptil 1,9 megawatt varme. Det er nok til å dekke oppvarmingsbehovet til 1500 leiligheter i året, og er verdifull energi for byen vår, fortsetter Anders.

Regnestykket tar utgangspunkt i et gjennomsnittlig strømforbruk for en blokkleilighet, på 10 899 kWh per år.

Slik fungerer det

Dypt nede i deponiet, under gress, jord og lag med gravemasser, ligger et gassoppsamlingsanlegg. Det består av 225 gassbrønner, ledninger, kompressorhus, fakkel og gasskjele.

Ledningene suger gassen ut av søpla, og sender den til et pumperom som står på Grønmo. Fra pumperommet blåses gassen gjennom rør under E6 på Klemetsrud, til Hafslund Celsios energigjenvinningsanlegg rett over veien. Her blåses gassen inn i en gasskjele, hvor den brennes. Hafslund Celsio bruker varmen som dannes, til å varme opp fjernvarmevann, som i sin tur gir varme til tusenvis av næringsbygg og boliger i Oslo.

Rør mer varmt fjernvarmevann, varmet opp av gass fra Grønmo.Driftssjef i Hafslund Celsio, Anders Norling, inspiserer gasskjelen på Klemetsrud.
I denne gasskjelen på Hafslund Celsios energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud, havner gassen fra Grønmo. Her brennes den og gir varme til 200 000 Oslo-folk.

– Oslo kommune har samarbeidet tett med eierne av energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud om gjenvinning av deponigassen helt siden anlegget ble etablert i 1998. På grunn av at mengde og kvaliteten på gassen i deponiet har endret seg over tid, har gassen blitt brukt til fjernvarmeproduksjon siden 2023. Vi opplever samarbeidet med Hafslund Celsio som konstruktivt og godt, og ser at vi når drifts- og klimamålene våre for å samle opp og energigjenvinne deponigassen fra Grønmo, sier seksjonsleder Steinar Sidselrud i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

I perioder har gassledningene mellom Grønmo og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud vært koblet fra, i forbindelse med byggingen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud.

Nå er vi, til vår store glede, på nytt påkoblet, og gassene fra Grønmo får igjen nytt liv!