Warning triangle

Velkommen til Hafslund Celsio!

Snart vil du finne oss på Hafslund.no, men inntil videre finner du informasjon om fjernvarme, fjernkjøling, karbonfangst og avfallsforbrenning på denne siden.

Kan karbonfangst bli et grønt industrieventyr for Oslo?

Dette er spørsmålet som stilles i en mulighetsstudie som ser om karbonfangst på Klemetsrud kan føre til mer enn reduserte utslipp av klimagasser, gjennom ny, grønn næringsaktivitet i Oslo-området.

Avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud

Publisert:

Sist endret:

Mulighetsstudien, som er bestilt av Hafslund Celsio og Oslo kommune, ble presentert på Oslo rådhus og overrakt byråd for næring og kultur, Anita Leirvik North (H) og Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio (Celsio).

Bakgrunnen for mulighetsstudien er at Oslo skal redusere klimautslippene med 95 prosent innen 2030. Her står karbonfangst (CCS) på Hafslund Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, som står for 17 prosent av Oslos fossile CO2-utslipp, sentralt.

Arbeidsgruppe, mulighetsstudie
Arbeidsgruppen bak mulighetsstudien: Fra venstre Knut Inderhaug, Hafslund Celsio, Morten Fraas, Oslo kommune, Jan Glendrange, Zynk, Markus Hole, Hafslund Celsio, Gunnar Romsås, Zynk og Cato Kjølstad, Hafslund Celsio.

Norges Green Valley?

Men kan karbonfangstprosjektet føre til noe mer enn bare reduserte utslipp av klimagasser? Kan et karbonfangstanlegg også være starten på et grønt industrieventyr for Oslo og en transformasjon av bydelen Søndre Nordstrand og regionen til Norges Green Valley?

Hafslund Celsio har sammen med Oslo kommune ønsket å se nærmere på de nærings- og samfunnsmessige mulighetene som karbonfangstprosjektet kan skape.

I mars 2023 ble det derfor igangsatt en mulighetsstudie for å vurdere potensialet til og interessen for en næringsklynge for karbonfangst, utnyttelse og lagring (CCUS), med arbeidstittel næringsklyngen Oslo CCUS.

Mulighetsstudien har sett nærmere på:

  1. Hvilke resultater kan en næringsklynge for CCUS skape, nærings- og samfunnsmessig?

  2. Hvilket fokus og innretning bør næringsklyngen ha, og hva bør eventuelt være næringsklyngens hovedprioriteringer?

  3. Hvilke prosjekter er det naturlig at en eventuell næringsklynge starter opp med?

  4. Hvilke bedrifter og aktører ønsker å delta i et videre utviklingsarbeid for å etablere en næringsklynge?

  5. Hvordan skal klyngesamarbeidet posisjoneres og kommuniseres for å engasjere bedrifter og samfunnet?

Byråd Anita Leirvik North mottok mulighetsstudien Byråd Anita Leirvik North på Oslo Rådhus
Byråd Anita Leirvik North mottok mulighetsstudien på Oslo Rådhus

Vurderinger og anbefalinger i mulighetsstudien:

  • Samlet vurdering: Næringsklyngen Oslo CCUS har et betydelig potensial, men basert på resultatene i denne mulighetsstudien, er vurderingen at det på dette tidspunkt i prosessen er vanskelig å tallfeste rasjonale i form av verdiskaping, nye arbeidsplasser, nye bedrifter og samfunnsmessig utvikling. Dette henger dels sammen med at CCUS som næring er i en svært tidlig og til dels umoden fase, og dels med at klyngeprosjektet fortsatt må konkretiseres ytterligere i form av en forretningsplan.

  • Økonomisk potensial: Det er et betydelig økonomisk potensial i næringsklyngen Oslo CCUS, uten at potensialet kan tallfestest på dette tidspunkt.

  • Samfunnsmessig potensial: Det er klart et samfunnsmessig potensial i etableringen av næringsklyngen Oslo CCUS. Hvor stort dette potensialet blir, vil være avhengig av klyngens, bedriftenes og markedets videre utvikling, og hvordan offentlige myndigheter, ikke minst Oslo kommune, bidrar i tilretteleggingen.

  • Forventet resultat: Mulighetsstudien anskueliggjør at mulighetene er store. Dersom CCUS-bedriftene samarbeider om nærings- og markedsutvikling, og Oslo kommune og Søndre Nordstrand bydel bidrar med å tilrettelegge for areal, infrastruktur og samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøene, vil dette skape resultater i form av økt verdiskaping, eksportinntekter, flere arbeidsplasser og bedrifter, økt bosetting og styrket vertskapsattraktivitet.