Hele Oslos energiselskap

Sammen med Oslos befolkning produserer Hafslund Celsio fornybar termisk energi som kommer hele byen til gode.

Oslo rådhus og byen sett fra fjorden

Publisert:

Sist endret:

– Min drøm er at kundene våre ser hvor viktig det vi gjør er for samfunnet og fremtiden, at de føler seg som en del av et fellesskap og opplever at de gir et bidrag til et bedre klima for barna våre ved å være kunde hos oss.

Det sier Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Celsio. Han forklarer at å redusere klimagassutslipp er et fellesprosjekt som krever tett samarbeid mellom innbyggerne, næringslivet, organisasjonslivet, staten og kommunen.

Hafslund Celsios rolle i fellesprosjektet er å bruke lokal overskuddsenergi som ellers ville gått tapt, til å produsere fornybar, vannbåren fjernvarme og fjernkjøling.

– Vi kaller det sirkulær energi.

- Hafslund Celsio er Oslos eget energiselskap. Vi leverer samfunnskritiske tjenester innenfor sirkulær energi og bidrar slik til en bedre framtid for byen og for våre barn. Også kundene våre bidrar ved å ta del i Celsio-fellesskapet.

Tre kritiske samfunnsoppdrag

Hafslund Celsio har tre viktige samfunnsoppdrag, forklarer Inderhaug:

  1. Vi leverer avfallsforbrenningstjenester og sluttbehandler avfall som verken kan eller bør gjenbrukes eller resirkuleres. Dette er en tjeneste som alle store byer er nødt til å ha.

  2. Vi varmer opp byens befolkning og næringsliv ved å levere fjernvarme til bolig- og næringsbygg.

  3. Vi skal gjennomføre et vellykket karbonfangstprosjekt (CCS) på Klemetsrud. Dette er klimaløsningen som skal sikre at Oslo når sine klimamål. Prosjektet vil føre til en bedre nåtid for byen vår, og ikke minst en bedre framtid for barna våre.

– Hafslund Celsio er et selskap som får samfunnet rundt oss til å fungere godt. Vi leverer nødvendige tjenester på avfallssiden, vi leverer varme til byens befolkning og næringsliv og vi sørger for at ny industri kan etablere seg i Oslo, med tilhørende nye arbeidsplasser, uten at det belaster kraftnettet unødvendig mye. Vi er en aktør som rett og slett får ting rundt oss til å funke.

Samtidig representerer Hafslund Celsio en viktig del av infrastrukturen i Oslo. Selskapet står for 28 prosent av energien som går til oppvarming i byen, forklarer Knut.

– Gjennom virksomheten vår bidrar vi til å redusere klimagassutslipp og avlaste strømnettet. Ved å bruke fjernvarme til oppvarming, kan den frigjorte kapasiteten i strømnettet blant annet benyttes til å lade et økende antall elbiler, sier han.

Ressurser som ville gått til spille

Grunnidéen til Hafslund Celsio er å bruke de energiressursene som allerede finnes i byen, forteller Knut.

– Vi bruker overskuddsvarme fra avfallsforbrenning til å produsere fjernvarme, og også overskuddsvarme fra kloakken i Oslo. Vi har også begynt å utnytte overskuddsvarme fra datahaller, som det vil bli stadig flere av i tiden fremover på grunn av digitaliseringen. Hafslund Celsio bidrar på denne måten også til at ny industri og nye arbeidsplasser kan etablere seg i hovedstaden.

Direktøren forteller at systemet som i dag varmer opp byen med overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, kloakk og datahaller, er det samme systemet som fraktet varmtvann fyrt opp av kull tilbake på 1950-tallet.

– Systemet er dynamisk og fleksibelt, noe som gir oss mulighet til å tilføre nye varmekilder når dette er aktuelt. Dette gjør at vi hele tiden kan utvikle oss i tråd med samfunnet rundt oss.

Startet på 1930-tallet

Historien til fjernvarmenettet i Oslo går langt tilbake i tid. Det hele startet da byens rådhus skulle bygges på 1930-tallet. Da ble det lagt fjernvarmeledninger fra et kraftverk i Rosenkrantzgate 14, i dag Vika varmesentral, til det nye rådhuset.

– Dette markerte starten på Oslos første fjernvarmenett, forteller Øyvind Nilsen, leder for avdelingen energiplan i Hafslund Celsio.

Fjernvarmenettet vokste ut fra Rosenkrantzgate i tiårene som kom, og den store utbyggingen startet på 1980-tallet. I løpet av årene ble fire separate fjernvarmenett knyttet sammen til et stort nettverk:

– På begynnelsen av 1990-tallet ble det bygget en stor fjernvarmeledning fra Haraldrud til sentrum, og i 1998 ble det bygget en ny fjernvarmeledning fra Skøyen til sentrum. I 2009 ble det ferdigstilt en fjernvarmeledning fra Klemetsrud til sentrum, som knyttet Klemetsrud-anlegget til sentrum. Dermed var alle fjernvarmenettene i Oslo koblet sammen, forteller Nilsen.

Mellom 2010 og 2015 opplevde fjernvarmeleverandøren en betydelig vekst i kundetilknytning. Det var særlig mange eldre bygninger og store borettslag i Groruddalen som ønsket å erstatte gamle oljefyrte kjeler med fjernvarme.

– Den dag i dag eier og opererer vi Norges største fjernvarmenett, som består av hele 700 kilometer med rør som går rundt i hele byen, sier Nilsen stolt.

En sterk dedikasjon til jobben

Da Knut Inderhaug begynte å jobbe i selskapet for 13 år siden, bestod selskapet av 50 ansatte. I dag jobber over 220 mennesker i Hafslund Celsio.

– Vi er en gjeng som har en sterk dedikasjon til jobben vår. Vi er stolte av selskapet og har et felles mål om å utvikle noe skikkelig bra for byen vår.

Det sier Mads Høgberget, Birgitte Johannessen og Erik Nyfelt seg enig i.